[ Pobierz całość w formacie PDF ]

Husk stor bokstav n�r du begynner p� ny setning
!
etter sp�rsm�lstegn!
Utropstegn bruker vi etter et utrop, dvs. (det vil si) n�r vi roper noe:
Kom! Ikke g�! Sitt stille!
Husk stor bokstav n�r du begynner p� ny setning
f
etter utropstegn!
Kolon og anf�rselstegn bruker vi ved direkte tale, dvs. ved en setning
som forteller helt n�yaktig hva noen sier/sa.
Eksempler:
Han spurte: �Kommer du i morgen?� Hun svarte: �Jeg tror det. Men
jeg er ikke helt sikker. F�rst m� jeg gj�re ferdig det jeg holder p�
med. Jeg ringer deg i kveld. Da vet jeg om jeg kan komme eller ikke.�
Legg merke til at vi bruker anf�rselstegn foran og etter alt hun svarte.
Vi setter alts� ikke anf�rselstegn foran og etter hver setning n�r det
er samme person som snakker.
Hvis vi avbryter direkte tale med for eksempel uttrykk som sa han,
spurte hun osv., bruker vi anf�rselstegn slik:
Eksempler:
�Kommer du i morgen?� spurte han. �Jeg tror det,� svarte hun.
�Men jeg er ikke helt sikker. F�rst m� jeg gj�re ferdig det jeg holder
p� med. Jeg ringer deg i kveld. Da vet jeg om jeg kan komme eller
ikke.�
76
Stor forbokstav
Vi bruker alltid stor forbokstav n�r vi begynner p� en ny setning. Se
p� det vi sa om stor forbokstav etter punktum, sp�rsm�lstegn og ut-
ropstegn p� side 75-76.
Egennavn har stor forbokstav
Eksempler:
Navn p� mennesker: Per Hanssen, Liv Thomassen, Kari, Ole, Kris-
tian, Bodil.
Navn p� dyr: Ragg, Tass, Passopp (vanlige hundenavn), Gullfaks,
Gr�pus (vanlige kattenavn).
Navn p� aviser: Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, Ny Tid.
Alle egennavn har stor forbokstav. Det gjelder ogs� navn p� kinoer,
teatre, b�ter, biler, hus osv.
Liten forbokstav
Legg merke til at vi bruker liten forbokstav ved adjektiver som fortel-
ler om nasjonalitet:
Eksempler:
engelsk mat, norsk musikk, en kinesisk restaurant, en amerikansk bil,
det sovjetiske flyselskapet
Ved navn p� m�neder og ukedager bruker vi sm� forbokstaver:
mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, l�rdag, s�ndag, januar, feb-
ruar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november,
desember.
Det er ei lita jente, (fellesnavn  liten forbokstav)
Hun heter Eva. (egennavn  stor forbokstav)
77
N�r vi finner de forskjellige leddene en setning er bygd opp av, sier
vi at vi analyserer setningen.
Her skal vi ikke bruke s� mye plass til analyse. Men vi skal ta med
de aller enkleste reglene.
Setningene er bygd opp etter bestemte regler eller m�nstre. Det blir
lettere for deg � forst� disse m�nstrene hvis du l�rer � finne de forsk-
jellige leddene i setningen.
Pr�v om du kan l�re litt om setningsleddene.
Da blir det lettere for deg � lage riktige setninger.
Du husker kanskje at vi p� side 7 sammenlignet ordklassene med
elever som g�r i forskjellige klasser. S� lenge de sitter stille p� plasse-
ne sine i hver sine klasser, kan de ikke fortelle s� mye. Men n�r de
g�r ut av rommene sine og stiller seg opp ved siden av hverandre, lager
de forskjellige slags uttrykk og setninger.
N� skal vi la ordklassene g� ut av rommene sine, og s� skal vi se hva
som skjer.
Se p� tegningen p� side 79. F�rst henter vi ut to ord fra huset og stiller
dem ved siden av hverandre:
jente g�
Dette er ingen setning. Vi m� b�ye ordene for at vi skal f� en setning
som gir mening.
Eksempler:
Jenta g�r. (Presens)
Enkle tider
Jenta gikk. (Preteritum)
}
Sammensatte tider
Her g�r enkeltordene ut og stiller seg sammen med andre ord som de
passer sammen med.
78
nfinitivsmerke Verb
Adverb
Pronomen
klasse-
Artikler Substantiv Adjektiv Preposisjoner
en (-en)
ei el. en
(-a el. -en)
et (-et)
Jtlasse.-
Konjunksjoner Tallord
i
Og
en, f�rste
men
to, annen
for
tre, tredje
da
fire, fjerde
Sr n�
fem, femte
fordi
Her g�r alle ord i hver sin klasse.
^ordklasse ^
79
Setningene p� side 78 er sv�rt enkle. De er bygd opp av to setnings-
ledd, nemlig subjekt (Jenta) og verbal (g�r/gikk/skal g�/har g�tt).
En setning m� alltid ha subjekt og verbal.
Verbal (V)
Verbalet forteller hva som skjer i setningen.
Begynn alltid analysen med � se etter det eller de verbene som er b�yd
i tid. N�r du skal finne verbalet, kan du sp�rre: Hva skjer i setningen?
Et verb i infinitiv eller perfektum partisipp kan ikke st� alene
som verbal.
Det m� ha hjelp av et annet verb som er b�yd i tid.
Eksempler:
V V V V
Han leser. Han skal lese. Han leste. Han har lest.
Subjekt (S)
som gj�r noe i setningen.
Subjektet forteller hvem eller hva
Eksempler:
S V
Sp�r: Hvem leser?
Han leser.
Svar: Han (subjekt)
S V
Sp�r: Hvem skal komme?
Hun skal komme.
Svar: Hun (subjekt)
S V
Per og Kari spiller og synger. Sp�r: Hvem spiller og synger?
Svar: Per og Kari (subjekt)
80
N�r du skal finne subjektet, g�r du ut fra verbalet (f .eks. lese)
og sp�r: Hvem (hva)leser?
Ikke alle setninger begynner med subjekt!
Hvis du alltid starter analysen med � finne verbalet, vil du
ogs� klare � finne riktig subjekt selv om det ikke st�r f�rst.
Eksempler p� setninger som ikke begynner med subjekt:
V S
Av Per fikk hun et eple. Sp�r: Hvem fikk?
Svar: hun (subjekt)
Sp�r: Hvem kan ikke se?
Svar: du (subjekt)
Noen setninger kan ha:
a)
Forel�pig subjekt:
Det l� et brev i postkassa. (Et brev l� i postkassa.)
b)
Formelt subjekt:
Det regner.
81
UDjekt (u;
Se p� dette eksemplet:
S V O
Per fikk et eple.
Vi husker hvordan vi analyserte:
1
Vi finner verbalet.
Verbalet er ett eller flere verb som er b�yd i tid.
Verbalet her er fikk.
2
Vi finner subjektet.
N�r vi finner subjektet, sp�r vi: Hvem fikk? Svar: Per.
Subjektet er Per.
3
Vi finner objektet.
N�r vi skal finne objektet, sp�r vi: Hva fikk Per? Svar: et eple.
Objektet er et eple.
Flere eksempler:
s V o
S V o
Han leste brevet. De skal koke poteter.
Vi finner verbalet. Vi finner verbalet.
Verbalet er skal koke.
Verbalet er leste.
2 2
Vi finner subjektet. Vi finner subjektet.
Hvem leste? Svar: Han. Hvem skal koke? Svar: De
Subjektet er Han. Subjektet er De.
3 3
Vi finner objektet. Vi finner objektet.
Hva leste han? Svar: brevet. Hva skal de koke? Svar : poteter.
Objektet er brevet. Objektet er poteter.
82
N�r du skal finne objektet, sp�r du etter:
hva + verbalet + subjektet
s V o
lan lager mat.
disse eksemplene har vi brukt direkte objekt (DO).
fi har ogs� noe vi kaller indirekte objekt (IO).
>e p� eksemplene, s� skj�nner du sikkert hva vi mener:
S v 1 0 D Q s
V IO DO
" lun gav meg et eple. Hun gav meg juling.
Predikativ (PIV)
'redikativet forteller hva subjektet er, blir eller heter.
Eksempler:
5 V PIV S V PIV S V PIV
Han heter Per. Sykkelen er min. Han skal bli sj�f�r.
Predikativ st�r til disse verbene: v�re, bli, hete, (kalles).
Vi sier at disse verbene er uselvstendige.
Preposisjonsledd [ Pobierz całość w formacie PDF ]

Pokrewne